Gullkorn fra barnemunn og litt annet snadder...

Det er kanskje mye strev med barn, men det er jammen meg skikkelig underholdende til tider også. Jeg har jo tidligere skrevet om snegler på tåfisken osv, men er nødt til å dele flere gullkorn og hendelser fra Sierra Vista med dere! Har vært flink til å skrive ned det meste for å kunne bruke det i konfirmasjonstaler og sånn når ungene blir eldre.
Det meste kommer fra Tiril, i og med at frekvensen på antall ord er relativt høyere enn guttenes, og Ask er blitt så stor at han er blitt litt mer logisk og rasjonell :)


  • I diskusjon med pappaen om hvorfor barn går i barnehagen kunne Tiril opplyse:                                  
          "Altså, man går i barnehagen for å lære å oppføre seg!"



Bare så det er sagt, Tiril har sluttet i barnehagen! Og se hva som har skjedd!

Storebroren er visst ikke noe bedre:

 

 

  • Stakkar Bjørnar falt og slo hodet i steinene og fikk stor kul. Da trøsten var over måtte jeg spørre om han ville se kulen sin i speilet. Respons da han så seg i speilet ble: 

"Se, mamma! Kulen er kjempefin!"


Fine Bjørnar, men uten kul her da...


  • Litt språkforvirring da Tiril skulle spørre Bailey, bestevenninna fra Sierra Vista, om hvordan man leker Simon Says:                              

    "Can you tell me korssn it is?



  • Denne påsken introduserte vi påskeharen som noe nytt dette året:
                                              "Påskeharen er jo skikkelig flink til å legge egg mamma, bedre enn høner..."

          Bjørnar kunne imidlertid opplyse om at:

                                                                                      " Jeg skal skyte den!"                                                                                                     (påskeharen altså) - en smule påvirket av sin militærfar, eller?

 

 

 

 

  • Tiril har blitt tynnere den siste tiden, og det er i følge henne fordi at hun ikke drikker øl, for som hun sa:

 

"Mamma, voksne blir tjukke fordi de drikker så mye øl!"

Hvor hun har det fra er et mysterium, vi drikker jo nesten ikke øl, og ikke er vi såååå omfangsrike heller!

Mulig det er bestefaren som gjorde et dypt inntrykk da han var på besøk her. Han tok jo seg en øl om dagen, og så kan man vel forsiktig si at han har litt mage.... (unnskyld, Heidi;) !) 


"Øldrikkarn med fru"


Ellers mener nå også Tiril at hun vet hvorfor det er lurt å ha mammaer:

"Det er fint å ha mammaer fordi de vet hva som er sunt og spise!"

Dette ble ytret etter en lengre samtale om frukt, og ja: Mammaen vet hva som er sunt og spise, men følger vel ikke alltid sine egne råd!

 

 

  • Bjørnar fant ikke en av lekene sine og mente at Tiril hadde trylla den vekk, hvorpå Tiril svarer:

"Mamma, jeg er magisk altså, og jeg kan trylle, men jeg har ikke trylla bort Bjørnars leke! Det er helt sant, jeg lurer deg ikke!"




  • Tiril: "Pappa, pappa, det er en edderkopp i hagen! Hva skal vi gjøre med den? Drepe den?"

Øyvind: "Vi får vel gå ut og se da, vet du..."

T: "Kommer den fra naturen?".

Ø: "Ja, det gjør alle edderkopper."

 T: "Vet du hva, pappa? Da kan vi ikke drepe den for vi skal la naturen være i fred!" 


Tiril, the little Treehugger!

 

 

Noen dager senere skjer dette:

Øyvind sitter ute og leser (sikkert en god bok) og Bjørnar sitter ved siden av og leker med lego. Han sitter stille og rolig en stund, ser litt tankefull ut, og så spør han pappaen:

 

- Pappa, hvilken farge har edderkopper?
Øyvind: Grønne, svarte eller brune som regel....
Bjørnar: Sånn som den? (Peker rett bak stolen til han far.)



I følge Øyvind var han i nærheten av å få hjerteinfarkt da han så edderkoppen, mens Bjørnar forholdt seg rolig og kald under hele seansen.... Mor fikk telefon midt på Interstaten (på vei til shopping i Tucson) av en meget opprømt Øyvind som måtte fortelle hva som hadde skjedd! 
Nå hører det til historien at Øyvind prøvde å jage edderkoppen bort, men i stedet drepte den! Treehugginga til Tiril kommer iallfall ikke derfra!


 

  • Tiril måtte gravlegge flere marihøner i hagen vår fordi: 

    "Mamma, når man dør må man ned i jorda, altså!"      


     




  • Tirils funderinger over ulike insekter og kryp resulterte i et viktig spørsmål angående skorpioner : 

    "Hvis en skorpion stikker meg, blir jeg giftig da, mamma?


     




    Som dere ser, vi har det morsomt. Det er kjekt med unger som sier det de tenker og funderer på. Det gir jo også læring til dem mange ganger. Jeg får vel avslutte med å si at i morges da Øyvind kom inn på rommet til Ask hverken så eller hørte han Ask. Plutselig hører han fra under senga (25 cm mellom gulv og sengebunn): 
    "Pappa, jeg sover ikke. Jeg ligger bare her under senga og spiller Playstation, jeg!"
    Ja, for det er jo helt normalt...!





     

     

Tiril 6 år

Tiril har ikke riktig fylt 6 år enda, men vi tenkte at det var greit å markere bursdagen hennes her borte med noen av hennes venner før vi dro. På den måten fikk hun også en salgs avslutning med vennene sine her borte før vi dro...

Ikke alle kunne komme til bursdagen, så det ble oss i familien sammen med Bailey (bestevenninna herfra) og Natalie (fra klassen) kom. Som med Ask fant vi ut at vi skulle feire det på Peter Piper Pizza som er en veldig populær plass å holde barnebursdager. Og vi koste oss vi! 



Gode venner!

Gaver må åpnes!

Kakemonsen!





Søndagstur til Arizona-Sonora Desert Museum

Hva er vel en søndag uten en tur eller en ekskursjon? 
Vi har vært litt "slæppis" de siste ukene, og har vel ikke akkurat hatt de store utfluktene, men nå begynner jo tiden faktisk å renne ut her i Arizona for oss. Bare 2 mndr igjen, nå må vi passe på å se og oppleve så mye vi kan før vi drar!
Etter en koselig lørdag sammen med Øyvinds internasjonale medstudenter(vi grilla og koste oss, og jeg diskuterte heftig kvinnens plass i hjemmet med gutter fra Balkan og Georgia!) bestemte vi oss for å ta turen til Arizona-Sonora Desert Museum. 
Museet er som dere skjønner et ørkenmuseum. På mange måter kan man si at de har gjerdet inn en del av den store Sonora-ørkenen i Arizona, og at de har samlet sammen de typiske dyrene man kan finne i ørkenen. Og selvfølgelig finner man da også alle de planter og buskvekster som finnes her ute i vegetasjonen.
Vi har snakket lenge om at vi skulle dra dit, men det har tatt litt tid. Egentlig hadde vi ikke noen spesielle forventninger, men det var faktisk en utrolig flott dag!
Vi fikk sett mange dyr, noen av de har jeg sett allerede når jeg har vært på joggetur og turer i fjellet, men for ungene var det meste nytt! Her er noen bilder fra dagen:




Her graves det etter fossiler:


Bjørnar jobber hardt! 
Spennende


Mountain lion



Black bear, den var rimelig slapp! Sov nesten hele tiden vi var der, men gløttet opp en gang for dette bildet :)



Meksikansk ulv



En eller annen bug! 
Insektene og billene her er nok litt større enn i Norge, men hadde sett for meg at det skulle være mer av det her..


Late javelinas! 
Den her typen har jeg møtt noen ganger på joggetur. Liker det egentlig ikke... De er raskere enn oss!



Gaupe

'
Kolibri
Den ser stor ut her kanskje, men er som en øyenstikker i størrelse



Gopher snake! I løpet av dagen så vi tre slike slanger da vi var ute og gikk. De er ikke giftige, men det gjør vel vondt å bli bitt så vi holdt oss på grei avstand! Dette var imidlertid høydepunktet for både mor og barn. Er fascinert over disse reptilene altså...



Jada, vi har skog her og: Kaktusskog!



Nydelig kaktusblomster på beverhalekaktusen..




...og enda finere kaktusblomster!


 

Det tusler og går, også i Sierra Vista

Nå begynner det å bli skikkelig lenge siden forrige oppdatering herfra Statene. Ikke det at det skjer lite, men nå er det meste blitt hverdag her, og for oss ikke så spennende lenger. Ikke misforstå, vi har det faktisk kjempeflott, savner overhodet ikke snøen, elsker all solen og all varmen vi får her (litt lite av det de siste dagene, men in general.... ) Men det er liksom ikke alt jeg føler for å rapportere.
Men hverdagene er iallfall ganske aktive, og jeg er blitt flink til å komme inn i en fast treningsrytme, selv om jeg datt litt ut av den da svigers var her. Det håper jeg på vil fortsette når jeg kommer hjem.
Bildet under er fra en 4-5 timers tur jeg hadde med svigerfar Arne faktisk. Jeg måtte benytte sjansen mens jeg hadde barnevakt :) På bildet sitter jeg og ser utover Sierra Vista. Nydelig vær og nydelig utsikt! 




Vi har nå hatt to bursdager i det siste, den første, Ask sin, er det vel allerede et lite bilde av inne på bloggen. Han fylte ti år, og det feiret vi jo på rundturen vi hadde i Arizona. Senere da vi kom hjem hadde vi også et lite bursdagskalas på Peter Piper Pizza, en pizzaplass med masse spillemaskiner og sånn (en plass Øyvind og jeg ikke har som favoritt, men veldig populært hos ungene). Svigers var også med.



Ask fikk forresten en råkul gave av oss i år, synes vi. En kompis av oss er flyger i US. Army og vi leide derfor fly sammen, så Ask, Tiril og Øyvind fikke seg en fin flygning over Sierra Vista og Tombstone. Ask fikk holde spakene og var skikkelig stolt over det... Her er Ask utenfor flyet de fløy, og etterpå inni. Han satt i front sammen med Nate, piloten...






Ca to uker senere var jeg så heldig at det var min bursdag. 32 år. Juhu!!! Uff, tiden går så fort. Selv om det var på en ukedag startet dagen med sjokoladekake i senga og gaver fra liten og stor. Skikkelig koselig. Hadde det ikke vært så usunt skulle jeg ha spist sånn kake hver morgen...
Heldig var jeg med gavene også. Fikk meg en Ipod Nano, og diverse Twilight effekter. Det siste er vel mer ment som mobbing fra Øyvinds side da jeg har lest x antall vampyr bøker her borte. Twilight er vel ikke blant mine favoritter, men de er absolutt lesbare. Og jeg er ikke enig med min søster som sier at vampyrbøker er oppskrytt. For tiden pløyer jeg meg gjennom bøkene om Sookie Stackhouse (bøkene True Blood er basert på). 
Meg selv på bursdagen:  Jeg koser meg med kake, mens Bjørnar ser lengselsfullt bort på kakebiten mora dytter i seg...



Foregående helg var jeg forresten på tur sammen med mange av Øyvinds internasjonale medstudenter. Det var utrolig deilig å gå tur, lang tur, uten noen barn som hele tiden krever din oppmerksomhet. Her et lite bilde av en forblåst meg, med god utsikt over Sierra Vista:



Ellers så går nå dagene her borte med til å følge ungene til skolen, nå sykler de, være med Bjørnar på dagene. Vi går enten på lekeplassen eller så koser vi oss ute ved eller i badebassenget. 
Det er bare fire uker igjen på skolen for Ask og Tiril, og seks igjen for Øyvind. Vi har begynt å planlegge rundturen vi har tenkt å ta oss de to siste ukene og det ser vi frem til. Etter det er det strake veien hjem til Norge, om man kan kalle den strak?
Det kommer sikkert litt oppdatering om hvor vi skal reise etterhvert, men jeg kan røpe såpass at det blir nå iallfall California, Nevada, Utah og litt mer Arizona som er inkludert i reisen.

Roadtrip : Stort sett hele Arizona rundt...



De to siste ukene har vi hatt besøk av Øyvinds foreldre. Det har vært utrolig koselig! Vi savner dem allerede. Tiril har iallfall felt sine tårer...
I løpet av de to ukene de var her tok vi oss en skikkelig "tour de Arizona". 

DAG 1 og 2:
 Vi startet fredag 26. mars, og kjørte den første dagen til en liten by som het Globe (ok, sikkert større enn Setermoen, men...). Her overnattet vi på motel, som slett ikke var så ille som jeg hadde forestilt meg (har sett for mange amerikanske filmer, sikkert). 
Dagen etter,  27. mars var det på tide å markere et lite jubileum, nemlig Asks 10-årsdag! Før noen fikk med seg hva som skjedde sto jeg opp og snek meg ut for å kjøpe noe mat til frokost og noen høyst fargerike muffins. Selv om man er på farten må man jo markere slike dager!



Etter å ha gjort oss ferdige med frokost, lysutblåsning og spist muffins som holdt oss mette til langt utpå dagen dro vi videre til "The Painted Desert" og "The Petrified Forest". 
Det var imidlertid ikke uten "komplikasjoner". Ute på en av motorveiene kom det plutselig en "tumbleweed" flyvende over veien. Jeg hadde jo hørt mye om dem her i Arizona, men hadde inntil da ikke sett noen "live" enda. Kort sagt klarte jeg selvfølgelig å treffe den med bilen (hadde kanskje ikke noe valg der jeg kjørte 120 km/t), og der ble den jammen hengende fast i grillen. Da kom det tørt fra Øyvind: "Den første tumbleweeden vi ser og du setter den fast i grillen!" Jaja, ikke store komplikasjoner kanskje, men når du da skal kjøre 120 km/t med latterkrampe er det ikke alltid like lett... Syntes det var litt flaut, men det er vel helt vanlig her å ha busker i grillen fra tid til annen! For øvrig løsnet hele lurvelevenet etter hvert og fløy bakover mot svigers sin bil.... 

      

"Tumbleweed"


Vel, vel, vi kom oss til Painted Desert og The Petrified Forest etterhvert. '
Bakgrunnen til disse navnene er alle fargene og formasjonene som utgjør "den malte ørkenen". Tidligere var dette området lagt under vann og det er gjort flere funn av dinosaurer og fossiler der.
The Petrified Forest , den forstenede skogen, henspeiler til at alle trestokkene man kan finne rundt omkring. Dette er riktignok ikke tre lenger, men faktisk stein. De er flere millioner år gamle og har over tid blitt omdannet til sten. 
Ganske fantastisk!


 



Vi brukte cirka en hel dag å se på forstenede trær og den malte ørkenen. Det var utrolige farger og formasjoner vi så, nesten surrealistisk, og vanskelig å få fram på bilder og i tekst.

DAG 3 og 4:
Etter en overnatting i Winslow dro vi videre i retning av Grand Canyon, men først måtte vi stoppe og se på et meteorhull som var såååå stort :



og så lunsjet vi i Flaggstaff, men det var ikke så lett å finne noe sted å spise (ser iallfall slik ut på dette bildet):



Flaggstaff virket uansett som en veldig fin by som jeg gjerne skulle ha utforsket mye mer...
Men det hadde vi ikke tid til for neste post på programmet var GRAND CANYON!

Vi kom oss frem til Grand Canyon på ettermiddagen, og vi fikk med oss den flotte solnedgangen og fullmånen (iallfall nesten fullmåne!). Dagen etter gikk vi tur langs kanten, stort sett er det ingen gjerder der, så løping var fy-fy...
Det var en utrolig opplevelse å se utover den enorme elvedalen, og ikke har vi sett alt av den heller... Kommer jeg tilbake dit skal jeg definitivt ned i dalen!









DAG 5:
Vi overnattet i Williams den siste natten, her skilte vi også lag med Arne og Heidi som svingte oppom Route 66 og tok seg en skikkelig kjøredag. Vi dro fra Williams og sørover, gjennom Phoenix og hjem igjen til Sierra Vista.


På vei hjem måtte Tiril og Bjørnar i fengsel i "Black Canyon City"


God stemning bak i bilen...

Vi var alle enige om at vi hadde hatt det supert på tur sammen! En tur som stort sett besto i å titte på hull i bakken, fjell, sten, sten og atter mere sten...

Her er et kart over Arizona som gir dere en liten pekepinn på hvor vi har vært...
http://www.google.com/imgres?imgurl=http://www.arivest.com/arizona_map.jpg&imgrefurl=http://www.arivest.com/Arizona_Map.html&h=579&w=504&sz=74&tbnid=Jkh1Aq19oZVeoM:&tbnh=134&tbnw=117&prev=/images%3Fq%3Dmap%2Barizona&hl=no&usg=__SlGydwGjC6pqpnqxRKlWCvpsNDo=&ei=TmS6S4GGOMOclgeeidWVCg&sa=X&oi=image_result&resnum=6&ct=image&ved=0CCcQ9QEwBQ

Spring Break

Denne uken har Ask og Tiril fri fra skolen. Øyvind har dessverre ikke fri, men vi andre koser oss som best vi kan disse dagene. Egentlig hadde jeg planer om at vi skulle ta oss noen dagsturer, gå på tur og titte litt rundt i traktene her, men 
det har det imidlertid ikke blitt så mye av. Etter å ha satt på varmen i svømmebassenget har ikke det nesten ikke vært mulig å få opp ungene derfra. Så denne uken har vi stort sett badet og lekt hjemme, hatt noen turer på lekeplassen og sist, men ikke minst kost oss masse sammen.
Det er faktisk utrolig deilig å bare kule an litt og ikke alltid ha et så høyt tempo. Det å reise rundt og se på ulike ting er jo først og fremst for min skyld, ikke ungenes. I det hele tatt har denne uken vært perfekt. 





Forresten startet denne uken veldig bra for Tiril, for hun har endelig fått av gipsen!
Hun lurte for øvrig veldig på hvorfor vi måtte til doktoren. Svaret mitt (som i ettertid viste at jeg ikke hadde peiling) var at vi måtte dit fordi legen måtte bruke en spesialsaks. Tiril er jo en nysgjerrig type, og hun lurte da på om det bare var leger som hadde slik "bestialsk" saks. Ja, den ungen får sagt det! 
Det viste seg jo imidlertid at gipsen ble skjært opp med en elektrisk sag. Legen forklarte  og viste at den ikke var farlig å få mot huden, tydeligvis hadde han erfaring med at barn har vært skeptisk til denne innretningen, men Tiril bare pekte og ba om "ear plugs" og så satte han i gang. Ho satt bare der og smilte og lo. Tiril har overhodet ikke noen skrekk for verken leger eller annet sykehuspersonell. Hun synes alt sånn er gøy! Merkelig unge, men akk så greit når noe faktisk skjer. Det er vel fordi hun innehar en grunnleggende nysgjerrighet for det meste.


Så glad er Tiril for å ha fått av gipsen!

I går var det nå Bjørnars tur til å ta en skikkelig trynings. Noe som resulterte i to sår på overleppa (som er ekstremt hoven enda) og en noe skjev tann. Det er rart med det, føler alt sånn skal skje her. Skjer jo aldri hjemme (om vi ser bort fra Ask sine turer til legevakten, da). 
Vel, vel, det resulterte iallfall i noe positivt likevel. Siden jeg ikke er helt sikker på alt om hvor vi kan dra når slike ting skjer er det veldig fint med naboer som er lege og sykepleier. Holly hadde heldigvis jobbet hos en tannlege og hadde god peiling og hun fikk sjekket småtten. Alt ser bra ut. Etterpå dro vi på restaurant sammen med Holly og Jarret og de tre ungene deres. Det var utrolig koselig, så noe bra kom da ut av fallet! 





I morgen kommer forresten svigers og vi gleder oss stort: Det bli skikkelig koselig å få besøk. Ungene har gått rundt og trippet og har selvfølgelig hatt nedtelling. Det er ekstra koselig for Ask at de blir her på bursdagen hans den 27. mars. Da får vi virkelig en stor gutt i huset, 10 år. Det er ikke til å tro!  
Den helgen har vi faktisk planlagt å være på en skikkelig "roadtrip" i Arizona, og vi kommer mest sannsynlig til å skue utover Grand Canyon fra "Eagles Point". Gleder meg stort!

Skjer det no' her da?

Nå begynner det å bli en stund siden forrige oppdatering, men det er ikke akkurat fordi at det ikke skjer noe her. Vi har rett og slett hatt det litt travelt med barneoppdragelse og ditt og datt.
Det er ikke til å stikke under en stol at de siste to-tre ukene med Bjørnar har vært utfordrende. Bjørnar har stort sett protestert mot alt vi skal gjøre, og det fører jo dessverre med seg en del negativ feedback som barer fører til at den negative spiralen bare blir verre og verre å komme seg ut av.
Men nok fikk være nok, syntes jeg. I ren frustrasjon dro jeg forrige søndag til den lokale bokhandleren og kjøpte meg to bøker. Den ene heter "Parenting the Strong-Willed Child", den andre "Help, My Kid is Driving me Crazy!"
Gode og informative bøker som ga gode råd til en litt sliten og oppgitt mor. Vi har brukt en del råd derfra og tilført egen sunn fornuft og kunnskap. Nå er mye aktivitet, lek og moro blitt en mer sentral del av hverdagen, og masse positiv respons og mindre negativ respons blitt visjonen. Den første uka har faktisk gått kjempebra. Har vel egentlig funnet ut at Bjørnar nødvendigvis ikke er så sta i utgangspunktet (som de ungene jeg har lest om i bøkene), men at nye omgivelser blir en stressfaktor for Bjørnar.


Nå er det heldigvis blitt mer av dette igjen!



Sånn utenom barneoppdragelse og hverdagen har vi i det siste vært på et show som heter "Walking with Dinosaurs", vært på tur og hatt mange besøk på lekeplassene her. Vi har hatt ganske bra vær, sol, litt vind og ca 17-20 grader. Litt kaldt når det blåser som verst, men stort sett deilig!


 
Dinosaurshow!



 
På tur




Litt kaldt i dag! Må ha på Bjørnars vinterlue...


Fortsatt fin søndag til alle!





Kartchner Caverns, litt knall og fall og Tombstone



I Valentine's-helgen (jeg bryr meg for øvrig ikke særlig om Valentine, i motsetning til amerikanerne) hadde vi langhelg. Både Øyvind og ungene hadde fri fredag (A. Lincolns bursdag) og mandag (President's Day).
Vi bestemte oss for å finne på ting to av dagene og slappe litt av de to andre. Vi har egentlig funnet ut at det er greit at vi gjør det sånn i helgene. Finner på noe, reiser en eller annen plass en dag og kuler an hjemme eller går en tur i Sierra Vista-området den andre dagen.
Akkurat denne helgen bestemte vi oss for å dra til Kartchner Caverns på fredag og Tombstone på søndag.

Kartchner Caverns

Kartchner Caverns er faktisk blant de største grottene, om ikke de største, som er åpen for alle. Her i Arizona er dette en av to steder man kan besøke slike grotter. Kalksteinsgrottene ble oppdaget i 1974, og inneholder et mangfold av unike mineraler og spennende former. I grottene siver vann langsomt ned fra overflaten og danner formasjoner som kontinuerlig vokser i størrelse. Dryppsteinene har former som istapper som henger fra taket og gigantiske stalagmitter som reiser seg fra bakken.
Alle ungene var med inn for å se og det var en fantastisk opplevelse. Istappene så ut som lange spaghettistrå, og andre steder så det ut som om det hang bacon fra taket. Fascinerende!  Med en luftfuktighet på 99 % var det også godt og varmt inne i grottene, ca. 22-23 grader
Ungene har flere ganger sagt at de vil tilbake for å se, og det skal vi nok også. I tillegg var det også et flott turterreng der! 

Det var ikke lov å ta bilder inne i grottene, så dere får nøye dere med disse bildene:

        '
                                                      Stalagmitter                         



                  
          "Bacon" og "spaghettistrå" som henger fra taket


På tur i området utenfor grotteparken

Det fineste bildet og under ser vi...


...familien "Helt normal" på tur:

Nyt disse bildene, en demonstrasjon av "god" positur og interesse overfor fotograf  etc. etc












Mikke Mus traff vi også!


Knall og fall, og en tur på sykehuset!
Lørdag hadde vi bestemt oss for å slappe av, så vi dro en tur i byparken, slik at Bjørnar og Tiril skulle få leke på lekeplassen og Ask skulle få syklet litt i skateparken.
Det hele begynte så fint og flott, men da vi skulle til å pakke ut lunsjen skjedde det! Tiril ble nok litt sliten i armene etter å ha turnet i 20 minutter på "the monkey bars" og hun glapp taket! Mye hyl og skrik, men etter hvert når hun fikk roet seg så så vi at at armen hennes hadde en merkelig bulk/vinkel. Da vi ikke fikk lov til å vri på armen var det bare en ting å gjøre: Dra til akutten, ER.
Tiril var fantastisk flink, å ta røntgen gjorde kjempevondt, men hun bet tennene sammen og gjorde som hun fikk beskjed om. Heldigvis har vi lest om "Lillesøster" som brekker armen når hun går på skøyter, så Tiril visste akkurat hva som skulle gjøres! Etter en og halv time (effektivt, ikke sant!) var vi på vei hjem igjen. Tiril brakk begge bena underarmen, men det er fine brudd som bare trenger å være i gips i fire uker. Det ser ikke ut til å hemme henne spesielt mye, hun er fremdeles den mest aktive av ungene :)


Blid og fornøyd, selv med en brukket arm.
Fatlen forsvant fort etter at den midlertidige "gipsen" ble byttet.
Den nye gipsen er selvfølgelig rosa! 




Tombstone
Selv med brukket arm i familien må man på tur, så på søndagen tok vi turen, som planlagt, til Tombstone.
Cirka 40 minutter fra Sierra Vista ligger Tombstone som på mange måter er kjennemerket på det vi vil kalle "det ville vesten". Tombstone ble grunnlagt i 1879. Byen vokste fram rundt en rik sølvgruve, og den ble raskt beryktet som en av de mest lovløse stedene i vesten. Wyatt Earp er kanskje et navn flere kjenner igjen. Han var innblandet i en av de mest kjente duellene som fant sted i Tombstone.
Vi hadde skikkelig høye forhåpninger om Tombstone, men fikk følelsen av å komme rett inn i en turistmaskin da vi kom dit. Vi fikk med oss et "skyteshow" som var gøy for ungene, med mye humor og knall og fall. Ellers vandret vi nå litt rundt, Ask fikk skyte på blink og vi klappet noen husdyr og slikt. Egentlig følte vi at det var en liten nedtur, men vi skal gi det en sjanse til, så vi drar nok tilbake en annen gang også.  












Han står på bakken altså!
  

Ut på tur, aldri sur...

Dette tror jeg har vært den beste helgen hittil her i Sierra Vista!
Fredag hadde vi besøk av to av Øyvinds medstudenter med familie. Vi serverte kjøttkaker, poteter, tyttebærsyltetøy og furulysalat. Det slo virkelig an.

     
Her skal lages det kjøttkaker, selv om man skulle tro det var heksebrygg.

Vi avsluttet med ostekake. Det morsomme med det var at jeg brukte akkurat de samme ingrediensene som i Norge, men kaka ble nå seende slik ut:


Amerikanerne har nok litt mer fargestoffer i geleen en det vi nordmenn har.

Men kaka den var god den og vi klarte jammen å spise den opp også :)


Lørdag ble vi med på "hiking"-tur. Øyvind har en medstudent fra Georgia som har en sponsor som hver helg tar med seg  folk på hiking-turer. Øyvind hadde egentlig bare tenkt å ta med seg Ask, men det syntes jeg var litt urettferdig så vi ble med hele gjengen. Heldigvis!
Målet for turen var Ramsey Canyon som er 1889 m.o.h. (Som en liten ekstraopplysning ligger Sierra Vista nesten 1500 m.o.h.) Turen opp var variert i terreng med noen slake partier, men for det meste bratte oppoverbakker. Derfor bestemte vi oss for å gå så langt som ungene orket. Alle tre var veldig flinke. (Bjørnar satt riktignok ca. halvparten av tiden på skuldrene til Øyvind, men det var ganske så bratt da!).
Vi kom oss iallfall helt opp på et platå hvor vi kunne se utover det meste av Sierra Vista. Her fikk vi slappet litt av, spist litt nistepakke og tursjokolade før vi begynte å gå ned igjen. Vi gikk en litt annen runde på vei ned igjen. Det var en riktig så idyllisk runde, med en liten elv og nydelige grønne planter (av et eller annet slag) langs elven. Fikk skikkelig vårfølelsen. Deilig!
Turen var i det hele tatt kjempefin,og vi har planlagt å dra tilbake hit og gå igjen. Både alene, og med svigers når de kommer på besøk!


Under er det et knippe med bilder fra turen på lørdag:
Enjoy!





På vei opp



Mange store, flotte og trolske trær langs stien

 


Ask


Tiril og Øyvind. I bakgrunnen står Rick som er turlederen



Det var helt nydelig oppe på platået vi kom til ....



.....og her er utsikten den ene veien


....og den andre veien mot Sierra Vista




Bjørnar tester ut kikkerten han også!




Her kuler vi an litt!



Gutta boys!



Godt med litt brødmat



Lille tuppemor



På vei ned igjen: Kom igjen da mamma!



Det var bare å holde tritt med de to eldste...



Dette er en av de få tingene som vitner om at det inne i Ramsey Canyon-dalen tidligere var en gruvelandsby.
Det var det frem til en dag i 1928. Denne ene spesielle dagen var det en av gruvearbeiderne som fant det for godt å drikke seg snydens for så å sprenge hele landsbyen i lufta....



Walking sticks or firewood?
Tiril har iallfall tatt med seg noen pinner på vei hjem



Til slutt: Noen av de møtte på veien!

Vi avsluttet for øvrig helgen med et besøk til en av Asks klassekamerater (Rylie) og med Super Bowl-finalen. Det var egentlig ganske artig å se på. Øyvind har vel aldri sittet så lenge noen gang og sett på en sportssending! Men det skal vel være en første gang for alt :)

Ulike teorier om hvorfor vi er så trøtte om morgenen...

Av en eller annen grunn er det for tiden utrolig vanskelig å stå opp! Det ender med at vi hiver i oss frokosten og slenger oss i bilen for å rekke skolen. Tiril begynner 07.55 og Ask 08.00. Er vi for sene må vi innom kontoret for å skrive oss inn.
Det er kronglete og kjedelig så det gidder vi ikke...
Har prøvd å stå opp tidligere, men det har ikke helt fungert enda. Øyvind står opp 04.45 for å sykle til jobb, men det er neimen ikke aktuelt å stå opp så tidlig!
Nei, det blir til at vi ligger og slumrer til klokka er 07.00, og så begynner stresset.
Men hvorfor er det slik, egentlig?
To teorier presenteres herved:

- Kan det ha noe med legginga til Tiril og Bjørnar, mon tro?

eller

- Er det skumlinger i huset som ungene påstår?


  Bildene under tyder kanskje på begge deler ?
  
 

                                      "Leggetid!"


 
Leggetid på en helt, helt  vanlig dag                  "Ah, ha, ha, ha stayin alive, stayin alive"





   

HJELP! Hvem er dere?                                       Æhhhhhh.....




 
                                              MOAHAHAHA!!!!!  Such pretty faces







Les mer i arkivet » Juni 2010 » Mai 2010 » April 2010
hits